Hagestue mer uteplass store deler av året

En hagestue er et lettbygd uterom i glass som gir ly for vind og regn og forlenger sesongen på terrassen. Rommet kan bygges som en forlengelse av huset eller frittstående i hagen. Med riktig løsning får du et ekstra oppholdsrom som brukes fra tidlig vår til sen høst og med isolasjon også midt på vinteren.

Hva skiller sommerhage fra vinterhage?

Mange bruker ordene om hverandre, men det er nyttig å skille mellom sommerhage og vinterhage før planleggingen starter. Valget påvirker både pris, komfort og hvordan du bruker rommet til daglig.

En sommerhage er vanligvis u-isolert og har mye glass. Solen varmer raskt opp rommet, selv på kjølige vår- og høstdager. På en dag med null grader ute kan temperaturen inne fort komme over 20 grader, så lenge solen står på. Sommerhagen gir god beskyttelse mot vind og regn, men holder ikke varmen særlig lenge etter at solen har gått ned.

Fordi konstruksjonen er lett, kan en sommerhage ofte plasseres på en eksisterende treterrasse eller balkong, så lenge underlaget er stabilt. Man må regne med litt trekk og noe vanninntrengning ved kraftig vær. Sommerhagen bør derfor ikke planlegges som helt tett rom, men som en skjermet uteplass.

En vinterhage er mer påkostet og bygges med isolerte glass og mer solid konstruksjon. Målet er helårsbruk. Mange velger varmekabler eller annen fast varme i gulvet, ofte kombinert med solreflekterende glass i tak og vegger. Dette gir et rom som føles som en del av huset, men med mer lys og nærhet til hagen.

Vekten på en vinterhage er ofte mer enn dobbelt så høy som for en enkel sommerhage. Underlaget må derfor være godt dimensjonert, gjerne med støpt plate eller kraftig fundament. For mange lønner det seg å planlegge vinterhage samtidig med ny terrasse eller ombygging av fasaden, slik at løsningene passer sammen.

Planlegging: plassering, underlag og bruk

Den viktigste avgjørelsen i starten er hvordan hagestuen skal brukes. Skal den først og fremst være et lunt sted for morgenkaffe vår og høst? Et ekstra oppholdsrom for familien hele året? Eller kanskje en kombinasjon av drivhus og kosekrok?

Når bruken er avklart, blir det enklere å ta de tekniske valgene.

Plasseringen har mye å si. En hagestue mot sør eller vest får mye sol og varme, mens en som vender mot nord gjerne blir svalere. På en solrik tomt bør du planlegge for god lufting. Skyvedører, vinduer som kan åpnes, og gjerne takluker gjør stor forskjell. Uten luftemuligheter kan temperaturen bli høyere enn ønsket, selv tidlig på våren.

Underlaget må passe til typen konstruksjon. En lett sommerhage kan ofte stå på et godt bygget tretak eller terrasse, mens en tyngre vinterhage vanligvis trenger støpt såle eller solid ringmur. Mange opplever at terrassen uansett trenger oppgradering, og da kan begge deler planlegges samtidig. Da unngår du kompromisser i etterkant.

Grunnforhold og bæreevne avgjør hvor mye vekt underlaget tåler. Løsningen bør vurderes av fagfolk hvis en isolert vinterhage eller større konstruksjon er aktuell. Feil dimensjonering gir risiko for setninger, skjevheter og sprekker i glass og profiler.

I tillegg bør du sjekke om prosjektet er søknadspliktig. Små frittstående bygninger kan noen ganger være unntatt, mens større hagestuer og vinterhager ofte krever godkjenning fra kommunen. Reglene varierer med størrelse, høyde, avstand til nabogrense og tilknytning til eksisterende bygg.

Klima, komfort og smarte løsninger

Et godt inneklima i hagestuen handler om mer enn å holde regnet ute. Sol, varme, fukt og trekk spiller sammen. Med noen enkle grep kan du utnytte fordelene og redusere ulempene.

Store glassflater gir mye gratis solvarme. I en sommerhage med klart glass vil mye av varmen slippes ut igjen når luften avkjøles. I en vinterhage med energiglass holder du bedre på varmen. Det øker komforten, men kan også skape behov for skjerming på varme sommerdager.

Solavskjerming kan løses med markiser, screens, persienner eller innvendige gardiner. Utvendig skjerming stopper mest varme, mens innvendige løsninger gir fleksibilitet og bidrar til lun atmosfære. Mange kombinerer flere typer, spesielt i rom med glasstak.

Overskuddsvarmen kan utnyttes i resten av huset. En enkel varmeflytter i praksis et rør med liten vifte kan trekke varm luft fra hagestuen og sende den inn i stue, gang eller kjeller. Slik kan solen bidra til redusert strømforbruk på klare dager, selv når det er kaldt ute.

Fukt og kondens er vanlige tema, spesielt i u-isolerte konstruksjoner. Høy luftfuktighet kombinert med kalde glassflater gir dugg og kondens. Fast tilført varme, god lufting og riktig materialvalg i gulv og fundament reduserer problemet. I sommerhager vil noe kondens likevel være normalt på bestemte dager, uten at det er tegn på feil.

Valg av glass har også betydning for både komfort og sikkerhet. Herdet og laminert glass gir tryggere konstruksjoner, og energiglass med lav U-verdi øker varmebesparelsen i vinterhager. I vindutsatte områder eller på utsatte hjørner kan tykkere glass og kraftigere profiler være nødvendig.

Til slutt spiller løsning for dører inn på bruken. Skyvedører i glass gir fleksibilitet og enkel åpning mot terrasse og hage. Foldedører gir stor åpning på varme sommerdager, mens faste felt kombinert med en enkel dør kan være tilstrekkelig i mindre rom.

Når alt er gjennomtenkt fra plassering og underlag til glass og solskjerming blir hagestuen et rom som brukes ofte, ikke bare et pent prosjekt på tegnebrettet.

For faglig hjelp til planlegging og bygging av hagestue og vinterhage kan en erfaren aktør som Tysvær Glass eller tglass.no gi gode råd om løsninger, materialvalg og gjennomføring.